Ofte stilte spørsmål

Vi tilbyr utelukkende nye dekk fra løpende produksjon. Lagervarer som er eldre enn 2 år, kjennetegner vi som DOT vare med produksjonår. Ved hjelp av DOT-merkingen på dekkets sidevegg kan du finne ut både kalenderuke, samt år for produksjonen. Vær likevel oppmerksom på at materialets spesielle egenskaper forbedres over tid ved reglementert lagring, siden gummiblandingen i dekket ikke utsettes for trafikkbelastning med det samme, men istedenfor herdes. I følge BRV (Bundesverband Reifenhandel und Vulkaniseur-Handwerk e.V.) regnes dekk som er faglært lagret i opp til 3 år som fabrikknye, og opp til 5 år som nye.

Dekkene vi tilbyr mottar vi direkte fra produsentene. Siden produsentene ofte har sin produksjon i andre land for å spare på utgifter, kan vi ikke garantere for et produksjonssted. Vi kan derimot garantere at hvert enkelt dekk underligger en streng europeisk prøvingsnorm og at denne foutsetter en høy, kvalitativ standard. Dekk som selges innen Europa skal oppfylle kravene til denne normen. Dette kjennetegnes på siden av dekket med symbolet "E" eller "e".

Dekkets kjøreprestasjoner kan vi desverre ikke avgjøre på generelt grunnlag, da det beror på forskjellige faktorer som f.eks kjøretøyets vekt, type føre, og din kjøremåte.

Da det etter en regummiering ikke lengre er mulig å finne dekkets opprinnelige alder, kan dekkfaghandleren og vulkanisøren kun bruke deres produksjonsdato for å avgjøre dekkets levetid. Levetiden på regummierte dekk begynner med produksjonsdatoen og varer, liksom nye dekk, i 10 år. For regummierte dekk gjelder selvfølgelig samme garanti og produktrettslige kriterier som for nye dekk og som har sin start ved produksjonsdato, henholdsvis leveransedato til forbrukeren.

Et dekk forventes å ha en levetid på ca 10 år. Et dekk som er blitt oppbevart på korrekt måte i ett til fem år, tilsvarer spesifikasjonene for ett nytt dekk. Dekk eldres på grunn av fysiske og kjemiske prosesser. Dette gjelder også for ubrukte dekk eller sjeldent brukte dekk. For å motvirke denne aldringsprosessen, tilsettes substanser som forhindrer at prestasjonene reduseres ved kjemiske reaksjoner av syre og ozon. Slik garanteres det for at et dekk som er blitt oppbevart på korrekt måte i mange år tilsvarer spesifikasjonene til et nytt dekk og at ingenting er redusert i forhold til dekkets dyktighet. Vær likevel oppmerksom på dekkets kjøreprestasjon. Med en gjennomsnittlig kjøreytelse på 44.000 km/år, bør man ikke bruke sommerdekk lengre enn 3,5 år og vinterdekk i maksimalt 7 år (forutsatt at dekket kun brukes i vintersesongen).

Allerede med en profil på 4 mm avtar dekkets veigrep vesentlig, spesielt på vått eller isete underlag. Dekket kan resultere i mindre kontakt med veien slik at man ikke klarer å styre eller bremse kjøretøyet. Kjør derfor ikke ned dekkene dine til minimum tillatte profildybde på 1,6 mm for sommerdekk og 3 mm for vinterdekk. Sommerdekk bør skiftes ut allerede ved 2 til 2,5 mm, vinterdekk ved 4 mm mønsterdyp. Man måler mønsterdybden fra den dypeste rillen på dekket. Lignende forhøyninger samt forsterkelser på slitebanen blir utelatt i vurderingen av slitasjegraden. Rundt dekksiden finner man flere ganger forkortelsen "TWI" innprentet (også andere tegn er mulige). Hvis man følger pilen kan man se at mønsterdybden i dette området ikke er særlig dypt. Grunnen er at den opp til 1,6 mm slitte profilen ligger på disse stedene tydelig synlig på overflaten, - slitasjegrensen er nådd. Så langt skal man ikke la det gå: undersøkelser viser at veigrepet blir betydelig dårligere allerede ved under ca. 3 mm, særlig på vått underlag!

På inner- og yttersiden av dekket finnes det enkelte gummiblokker. Hvis disse er asymmetrisk påsatt og hvis mønsterdybden ikke når inn til midten, snakker vi om lyddempede dekk. P.g.a. den spesielle profilen og materialet (en mykere gummiblanding) blir rullemotstanden mot veien optimert, slik at rullelyden og brennstoff-forbruket avtar.

Dekk uten felg skal lagres stående, kompaktdekk derimot, liggende. Man bør velge en mørk, kjølig og tørr lagringsplass til dekkene. Dessuten bør man passe på at dekket ikke kommer i kontakt med bensin, olje eller fett.

Dette spørsmålet kan desverre ikke besvares på generelt grunnlag. Eventuelle årsaker kan likevel være: A) Kjøring med for lite luftrykk eller for tung last: her kan det i lengden oppstå unormal slitasje som igjen kan føre til overoppheting av dekket. Følgen av dette er at enkelte deler av dekket ikke klarer belastingen. Dette kan vise seg ved at kjøreoverflaten plutselig løsner eller at dekket punkterer. B) Kjøring over større hinder (f.eks høye fortau). Ved denne ytre påvirkningen kan det oppstå skader på dekkets forskjellige deler som delvis kan være synlige (som bulker eller rifter) eller ikke synlige hvis dekket er skadet på innsiden. Dette kan føre til det samme som nevnt under A), at overflaten løsner eller dekket punkterer. Hvis man kjører lengre strekninger under stor belastning (høy hastighet, tung last) med noe fastklemt i dekket, kan skadene tilta. Mulige følger: kjøreoverflaten oppløses eller dekket punkteres. I det store og hele kan man si at et dekk punkterer hvis dekkets holdbarhet og utholdenhet ødelegges av årsakene nevt over.